Kronikk

Til kvinnedagen og generelt om likestilling

Gratulerer til alle kvinner! De siste årene synes jeg denne dagen – og fokus på likestilling, er blitt veldig viktig.

Jo, Norge scorer høyt på likestilling sammenlignet andre land, selv om det fortsatt er områder der det er klare og store forskjeller, mtp. lønn, kjønnsandel i lederstillinger, forskjellsbehandling i idrett, lite fokus på kvinnehelse, osv.
Men, jeg vil benytte meg av dagens dato til å løfte fokus på holdninger, og en retning likestillingskampen kan gå i.

For jeg ser at disse ulikhetene like så gjerne beveger seg i det sosiale og hverdagslige. Samfunnet lener seg fortsatt på patriarkalske strukturer, hvor jeg tror de fleste av oss er sosialisert til å ha fordommer mot kvinner. Som, at mange reagerer på damer som tar mye plass eller har sterke meninger, det er flaut å tape for en jente, det er vanskelig å tillate kvinner å være morsomme, man kan føle seg «emaskulert» om dama i et forhold gjør det karrieremessig bedre eller tjener mer. Det kryr av hverdagslige eksempler her, bare de fleste tenker seg ordentlig om. Det verste er at jeg selv som kvinne er sosialisert til å kjenne på de fordommene om en dame, f.eks. tar mye plass, når jeg sjelden reagerer om en mann gjør det.

Noe annet som er interessant (og veldig trist), er at det er økt en anti-likestillingsholdning blant unge menn den siste tiden. Det er tendenser i denne diskursen om at «likestillingen har gått for langt», som ses i sammenheng med at det er blitt overfokus på likestilling for kvinner, mens mennene blir glemt og får det dårligere. Det er ikke sånn at det er noen korrelasjon mellom når kvinner får flere rettigheter og muligheter, så får menn det dårligere?
Dette er utrolig misforstått, og dessuten en skummel retorikk- og holdning som bare leder til større polarisering mellom kjønnene.